Forskningsbasert informasjon, ikke medisinske råd. Doser er studieopplysninger, ikke anbefalinger.

Restitusjon og vevsreparasjon

Larazotid: forskning, sikkerhet, dosering og bruksmåte

Enkelt forklartLarazotid er et peptid som er studert for å styrke tarmens barriere ved cøliaki, men fase 3-studien CedLara ble stoppet etter en interimanalyse som ikke ga grunnlag for å fortsette, og stoffet er ikke et godkjent legemiddel.

Larazotid er et peptid som er studert for å styrke tarmens tette forbindelser (tight junctions), særlig ved cøliaki.

Denne siden er kildeoversikten for Larazotid: status, evidensnivå, rapporterte studiedoser og risiko. Vil du ha den lange forklaringen av bakgrunnen, les Peptider og tarmhelse: BPC-157, Larazotid og «leaky gut».

Sikkerhetsboks

Les dette før du tolker doseringstall

Kategorier
Restitusjon og vevsreparasjon
Hvor sterk er dokumentasjonen?
Klinisk. Testet i menneskestudier eller brukt som regulert legemiddel. Den best dokumenterte gruppen her.
Reseptbelagt?
Ikke et godkjent legemiddel for egenbruk
Hvordan brukt i forskning
Svelges (tablett eller kapsel)
Status i Norge
Ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. Salg eller bruk som behandling kan være ulovlig og risikabelt.
Doseprinsipp
Vi viser bare doser som er rapportert i studier eller preparatomtaler. Dette er ikke personlig medisinsk råd.
Full ansvarsfraskrivelse

Kort oppsummert

  • Peptidet virker lokalt i tarmen og motvirker økt permeabilitet ("lekk tarm") ved å stabilisere epitelbarrieren.
  • Forskningen handler særlig om cøliaki, tarmbarriere, tarmpermeabilitet.
  • Administrasjonsform i kilder: svelges (tablett eller kapsel).
  • Kliniske studier brukte orale doser før måltid i definerte pasientgrupper. Dette beskriver studieoppsett eller preparatomtale, ikke en anbefaling for leseren. Doser for legemidler må fastsettes av lege.
  • Vanligvis godt tolerert i studier; hodepine og magesymptomer er rapportert. Ikke et godkjent legemiddel.

Hva er Larazotid?

Larazotid, som også kalles larazotide acetate eller AT-1001, er et som virker lokalt i tarmen og er studert for å stabilisere tarmbarrieren (lekk tarm). Forskningen har særlig sett på cøliaki og tarmpermeabilitet. Tidlige -studier antydet færre symptomer hos cøliakipasienter som fortsatt hadde plager på glutenfri kost, men fase 3-studien CedLara ble stoppet etter en interimanalyse i 2022, og larazotid er ikke godkjent.

Ny til peptider? Start med Hva er peptider? og slå opp fagord i ordlisten. Markerte ord på denne siden kan trykkes for en kort forklaring.

Hva sier forskningen?

virker lokalt i tarmen og motvirker økt permeabilitet ("lekk tarm") ved å stabilisere epitelbarrieren.

-studier antydet at larazotid kunne redusere symptomer hos cøliakipasienter som fortsatt hadde plager på glutenfri kost, men fase 3-studien CedLara ble stoppet etter en interimanalyse i 2022.123

cøliakitarmbarrieretarmpermeabilitet
The oncolytic peptide LTX-315, which has been de novo designed based on structure-activity relationship studies of host defense peptides, has the ability to kill human cancer cells and induce specific anticancer immune response when injected locally into tumors.
Baldur Sveinbjørnsson, Bengt Erik Haug, Øystein RekdalUiT / Lytix Biopharma, om LTX-315Kilde: Future Medicinal Chemistry (2017)

Sammenlign

Se Larazotid i direkte sammenligning med nærstående peptider:

Bruksmåte i kilder

Kan Larazotid tas oralt, som spray eller injeksjon?

I kildene som er registrert for Larazotid, er administrasjonsformen beskrevet som svelges (tablett eller kapsel).

Oral/sublingual
Rapportert form
Oral
Kontekst
Fase 2 (cøliaki)
Viktig tolkning
Dette beskriver hvordan kilder eller studier omtaler stoffet. Det er ikke en oppskrift, doseplan eller anbefaling om egenbruk.

Dosering rapportert i studier

Slik ble det dosert i forskning/preparatomtale

Slik ble det gitt
Svelges (tablett eller kapsel)
Hvor ofte
Før måltid
Kilde/kontekst
Fase 2 (cøliaki)

Kliniske studier brukte orale doser før måltid i definerte pasientgrupper. Dette beskriver studieoppsett eller preparatomtale, ikke en anbefaling for leseren. Doser for legemidler må fastsettes av lege.123

Peptidguide.no gir ikke personlige doser. Hvis stoffet er et legemiddel, må dosering bestemmes av lege. Hvis stoffet ikke er godkjent, finnes det som hovedregel ingen etablert trygg human dose.

Bivirkninger og risiko

Vanligvis godt tolerert i studier; hodepine og magesymptomer er rapportert. Ikke et godkjent legemiddel.

For helse- og hormonrelaterte peptider er risikoen ikke bare selve molekylet, men også diagnose, samtidig medisinbruk, graviditet, underliggende sykdom, produktkvalitet og administrasjonsform. Dette er grunnen til at uregulert egenbruk er en dårlig ide selv når et molekyl har interessante forskningsdata.

Juridisk status i Norge

Ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. Salg eller bruk som behandling kan være ulovlig og risikabelt.

Larazotid selges ofte merket «for forskningsbruk» eller «ikke for humant konsum». Den merkingen gjør det ikke i seg selv lovlig å importere eller bruke stoffet i Norge – privatimport av uregulerte stoffer er strengt regulert. Sjekk Tolletaten og DMP, og les lovlighet i Norge.

Sjekk alltid oppdatert informasjon hos lege, apotek og relevante regulatoriske kilder. Nettsider, forum og utenlandske butikker kan bruke ordet peptid på måter som ikke samsvarer med norsk legemiddelregelverk.

Vanlige spørsmål

Hva er larazotid studert for?

Larazotid er studert for å stabilisere tarmbarrieren, særlig ved cøliaki, med søkelys på tarmpermeabilitet (lekk tarm).

Virket larazotid i studiene?

Tidlige fase 2-studier antydet færre symptomer hos cøliakipasienter som fortsatt hadde plager på glutenfri kost, men fase 3-studien CedLara ble stoppet etter en interimanalyse i 2022.

Er larazotid godkjent som legemiddel i Norge?

Nei, larazotid er ikke et godkjent legemiddel.

Hva er larazotid og hva er mekanismen?

Larazotid acetat er et syntetisk oktapeptid designet for å forstyrre den tarmmikrobiomrelaterte mekanismen som åpner tette forbindelser mellom tarmceller («tight junctions»), noe som er antatt å være involvert i cøliakipatogenese. Det er den oralt biotilgjengelige tilnærmingen til å redusere tarmpermeabilitet.

Hva er de neste stegene for larazotid i forskningen?

Selskapet besluttet i 2022 å stoppe fase 3-studien CedLara etter en interimanalyse. Det er ikke det samme som en fullført studie med endelige negative resultater. Nye påstander om videre utvikling må knyttes til en datert kilde.

Er Larazotid lovlig i Norge?

Larazotid er ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. At noe selges «for forskningsbruk», gjør det ikke i seg selv lovlig å importere eller bruke.

Trenger jeg resept?

Larazotid er ikke et godkjent legemiddel for egenbruk, og merkingen på et nettprodukt avgjør ikke om medisinsk bruk er mulig eller forsvarlig. Slike spørsmål må vurderes av lege og apotek.

Kan Larazotid tas oralt, som nesespray eller injeksjon?

I studier og preparatomtaler er Larazotid beskrevet som svelges (tablett eller kapsel). Relevante former i kildene: oral/sublingual. Dette beskriver forskning eller preparatomtale, ikke et bruksråd.

Virker Larazotid?

Evidensnivået er «Klinisk». Testet i menneskestudier eller brukt som regulert legemiddel. Den best dokumenterte gruppen her. Fase 2-studier antydet at larazotid kunne redusere symptomer hos cøliakipasienter som fortsatt hadde plager på glutenfri kost, men fase 3-studien CedLara ble stoppet etter en interimanalyse i 2022.

Er Larazotid et anabolt steroid?

Nei. Anabole steroider er syntetiske varianter av testosteron og en helt annen stoffgruppe. Larazotid hører ikke til der.

Kilder

  1. 9 Meters Biopharma: Larazotide Phase 3 Interim ResultsSelskapets melding, 2022
  2. Larazotide acetate for persistent symptoms of celiac disease despite a gluten-free diet: a randomized controlled trialPubMed, 2015
  3. Larazotide acetate in patients with coeliac disease undergoing a gluten challenge: a randomised placebo-controlled studyPubMed, 2013
  4. PubMed-søk: Larazotid peptide clinical trial safety dosePubMed
  5. ClinicalTrials.gov-søk: LarazotidClinicalTrials.gov