Forskningsbasert informasjon, ikke medisinske råd. Doser er studieopplysninger, ikke anbefalinger.

Nøkkelforskjeller

  • BPC-157: preklinisk evidens. Larazotid: klinisk evidens. Kategoriene erstatter ikke vurdering av studienes kvalitet og relevans.
  • BPC-157: Ikke godkjent som legemiddel i Norge. Oppført på den norske strafferettslige dopinglisten fra 15. september 2026 (DMP). Larazotid: Ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. Salg eller bruk som behandling kan være ulovlig og risikabelt.
  • Databasen lenker til 6 kilder for BPC-157 og 5 for Larazotid. Antall lenker er ikke et mål på evidensstyrke.
EgenskapBPC-157Larazotid
EvidensnivåPrekliniskKlinisk
KategoriRestitusjon og vevsreparasjonRestitusjon og vevsreparasjon
Status i NorgeIkke godkjentIkke godkjent
Studert forsener og ligamenter, tarmmodeller, sårtilheling, muskelskadecøliaki, tarmbarriere, tarmpermeabilitet
Dosering (studie/omtale)10 µg/kg eller 10 ng/kg · Intraperitonealt/intragastrisk (rotter) · Én gang daglig · Rotteskademodeller (ikke human dosering)Oral · Før måltid · Fase 2 (cøliaki)
Kildelenker65

Evidensnivå

BPC-157
Preklinisk
Larazotid
Klinisk

Kategori

BPC-157
Restitusjon og vevsreparasjon
Larazotid
Restitusjon og vevsreparasjon

Status i Norge

BPC-157
Ikke godkjent
Larazotid
Ikke godkjent

Studert for

BPC-157
sener og ligamenter, tarmmodeller, sårtilheling, muskelskade
Larazotid
cøliaki, tarmbarriere, tarmpermeabilitet

Dosering (studie/omtale)

BPC-157
10 µg/kg eller 10 ng/kg · Intraperitonealt/intragastrisk (rotter) · Én gang daglig · Rotteskademodeller (ikke human dosering)
Larazotid
Oral · Før måltid · Fase 2 (cøliaki)

Kildelenker

BPC-157
6
Larazotid
5

Vanlige spørsmål

Hva er den viktigste forskjellen mellom BPC-157 og Larazotid?

BPC-157 og larazotid nevnes begge i sammenheng med tarmhelse og tarmpermeabilitet, men evidensnivået er svært ulikt. Larazotid (AT-1001) er en regulator av tette cellekoblinger i tarmepitelet, og er undersøkt i kontrollerte kliniske studier ved cøliaki. BPC-157 er studert for tarmtilheling i dyremodeller og har ingen kontrollerte humanstudier. Forskjellen ligger i dokumentasjonstypen: larazotid har kommet til kontrollerte studier på mennesker, BPC-157 ikke. Ingen av dem er godkjent som legemiddel i Norge.

Er BPC-157 og Larazotid lovlige i Norge?

BPC-157: Ikke godkjent som legemiddel i Norge. Oppført på den norske strafferettslige dopinglisten fra 15. september 2026 (DMP). Larazotid: Ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. Salg eller bruk som behandling kan være ulovlig og risikabelt. Klassifisering og godkjenning må skilles fra reglene for import og omsetning. Sjekk DMP og Tolletaten ved konkrete spørsmål.

Hvilken av dem har mest dokumentasjon?

BPC-157 er merket preklinisk og Larazotid klinisk. Les de konkrete studiene: evidenskategorien alene rangerer ikke klinisk nytte eller sikkerhet.

Kan man kombinere BPC-157 og Larazotid?

Peptidguide.no gjengir ikke kombinasjonsprotokoller. Studier av stoffene hver for seg dokumenterer ikke en kombinasjon. Medisinske kombinasjoner må vurderes av lege.

Dette er ikke et behandlingsråd

En sammenligning av forskning er ikke en anbefaling om å bruke noen av stoffene. Les hele artikkelen – inkludert sikkerhetsboks, juridisk status og kilder – for BPC-157 og Larazotid.

Les videre uten å miste kontekst

Peptider for restitusjon og skadePeptider som diskuteres for sener, ledd, tarm og sårtilheling – hovedsakelig dyreforskning, med lite kontrollert humandokumentasjon.Restitusjon og vevsreparasjonPeptider som diskuteres i forskning på sener, slimhinner, tarm, inflammasjon, nervefunksjon og sårtilheling.Slik leser du peptidforskningSkille mellom mekanisme, dyredata, humanstudier og godkjent legemiddelkontekst.