Kilder og metode

Slik bygger vi artiklene

Hver peptidartikkel lenker til PubMed, ClinicalTrials.gov og relevante regulatoriske kilder når de finnes. Påstander om dosering, effekt og risiko skal kunne spores til en studie, preparatomtale eller tydelig kildesøk.

Evidensnivå

• Klinisk: menneskestudier eller regulert legemiddelkontekst.
• Blandet: kliniske data finnes, men kan være smale, eldre eller indikasjonsspesifikke.
• Tidlig: begrenset klinisk relevans eller tidlige studier.
• Preklinisk: hovedsakelig dyre-, celle- eller mekanistiske data.
• Kosmetisk: topikal/kosmetisk dokumentasjon, ikke terapeutisk behandling.

Norske fagkilder

I tillegg til den internasjonale forskningen lener vi oss på norske myndigheter og fagmiljøer som har uttalt seg offentlig om peptider. De er sitert her som kilder. De har ikke gjennomgått eller anbefalt dette nettstedet.

• Direktoratet for medisinske produkter (DMP) advarer mot injeksjonspeptider kjøpt på nett, som verken er godkjente legemidler eller lovlige å importere.
• Antidoping Norge fører flere forskningspeptider, blant annet BPC-157, i dopinggruppe S0 (stoffer uten godkjenning).
• Josefine Eilsø Nielsen, førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt (Universitetet i Oslo), har til NRK påpekt at det ikke finnes troverdig forskning som bekrefter at uregulerte peptidprodukter virker, og at det du kjøper på nett ofte ikke stemmer med etiketten.
• Marit Otterlei, professor ved NTNU, som i forskning.no beskriver antimikrobielle peptider som antibiotika mot et helt nytt mål, og som står bak kreftlegemiddelet ATX-101.
• Reidar Lund, professor ved Kjemisk institutt (Universitetet i Oslo), som i Titan / UiO forsker på antimikrobielle peptider som mulige fremtidige antibiotika.
• RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon (Oslo universitetssykehus).
• NIH-bloggen (Norges idrettshøgskole) oppsummerer treningspeptider som «mange løfter, lite dokumentasjon».