Forskningsbasert informasjon, ikke medisinske råd. Doser er studieopplysninger, ikke anbefalinger.

Peptidguide.no

Guide

Peptider og dopinglisten

Hvilke peptider er forbudt etter WADA-listen, hva S0 og S2 betyr i praksis, og hvorfor «ikke navngitt» ikke betyr «tillatt» for idrettsutøvere.

Sist oppdatert 15. juli 2026Av Tommy JenssenLesetid: ~26 min

Idrettsutøvere og mosjonister som bruker peptider møter et eget lag med regler som kommer i tillegg til legemiddelregelverket. Denne guiden forklarer hva dopinglisten er, hvilke peptider som er på den, hva det betyr for deg som utøver, og hvorfor «kjøpt for forskningsbruk» ikke er et friskort.

Flere regelsett gjelder parallelt

Som utøver må du skille mellom legemiddelregler, idrettens dopingregler og norsk strafferettslig dopingregulering:

  1. Legemiddelregelverket – regulert av DMP og Tolletaten. Bestemmer om et stoff kan importeres, selges eller brukes lovlig i Norge. Gjelder alle, uavhengig av idrett.

  2. Dopingregelverket – regulert av WADA (World Anti-Doping Agency) og administrert i Norge av Antidoping Norge. Bestemmer hva du kan ha i kroppen som konkurransedeltaker, og i noen tilfeller også utenfor konkurranse.

  3. Strafferettslig dopingregulering – den norske listen fastsetter hvilke stoffer som omfattes av disse bestemmelsene. Den er ikke identisk med WADA-listen.

Regelsettene overlapper. Fravær fra én liste betyr ikke at et produkt er lovlig etter de andre reglene.

WADA-listens dopinggrupper som er relevante for peptider

WADA-listen er organisert i grupper. De viktigste for peptider er:

S0 – Ikke-godkjente stoffer

S0 omfatter farmakologisk aktive stoffer som ikke dekkes av andre deler av listen, og som ikke har gjeldende godkjenning fra en offentlig helsemyndighet for terapeutisk bruk hos mennesker.

BPC-157 er nevnt i S0. TB-500 dekkes derimot av S2. For stoffer som Selank og Epitalon må status avklares konkret; betegnelsen «forskningspeptid» er ikke en dopingkategori.

S0-stoffer er forbudt i og utenfor konkurranse.

S1 – Anabolske stoffer

En antatt anabol effekt avgjør ikke alene hvilken gruppe et stoff tilhører. MGF og IGF-1-analoger er omfattet av S2 i WADAs liste for 2026.

S2 – Peptidhormoner, vekstfaktorer og beslektede stoffer

Denne gruppen er direkte relevant for en rekke peptider:

Follistatin er en myostatinbindende forbindelse og er omtalt under S4, ikke S2.

S2-stoffer er forbudt i og utenfor konkurranse.

Godkjenningsstatus og S0 må vurderes konkret

Melanotan-1, Melanotan-2 og PT-141 må vurderes ut fra det konkrete stoffet. S0 kan ikke utledes bare av at et produkt mangler norsk godkjenning; godkjenning i andre land og øvrige kategorier på listen er også relevant.

«Ikke navngitt» betyr ikke «ikke forbudt»

En vanlig misforståelse er at et stoff er tillatt hvis navnet ikke står på listen. Flere kategorier omfatter også beslektede forbindelser, og S0 har en generell definisjon. Et manglende søkeresultat er derfor ikke en bekreftelse på at stoffet er tillatt.

Hvordan sjekke om et stoff er på WADA-listen

To autoritative steder:

  1. Global DRO – en internasjonal søketjeneste for legemidler i landene tjenesten dekker. Et manglende treff gir ikke en konklusjon om dopingstatus.
  2. Antidoping Norge: Sjekk et stoff – norsk veiledning. Kontakt Antidoping Norge ved spørsmål om et konkret stoff.

Bruk alltid gjeldende WADA-liste (oppdatert 1. januar hvert år), ikke en eldre versjon.

Therapeutic Use Exemption (TUE)

Noen forbudte stoffer kan brukes lovlig i idrett dersom du har en medisinsk indikasjon og en godkjent TUE (medisinsk fritak). TUE-søknad sendes til forbundets antidopingkomité (eller til Antidoping Norge for norske utøvere uten internasjonalt forbund). Kriteriene er strenge: medisinsk nødvendighet, ingen rimelig alternativ behandling, og at bruken ikke gir sportslig fordel utover hva som ville vært tilfellet uten sykdommen.

For de fleste uregulerte injeksjonspeptider er TUE ikke aktuelt, siden de verken er godkjente legemidler eller har dokumentert medisinsk indikasjon.

Norske dopingbestemmelser

Fra 15. september 2026 er BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, TB-500, tesamorelin, sermorelin og ibutamoren oppført på den norske strafferettslige dopinglisten. DMPs kunngjøring beskriver endringen og krav om tillatelse ved virksomheters import til ikke-medisinsk bruk. Dette kommer i tillegg til idrettens regler og legemiddelregelverket.

Import kan i tillegg omfattes av legemiddelregelverket. Vurderinger må knyttes til det konkrete stoffet, produktet og handlingen, ikke til samlebetegnelsen «peptider».

Oppsummert

  • S0 kan omfatte stoffer som ikke er navngitt, men gjelder ikke stoffer som dekkes av andre kategorier
  • Veksthormonstimulatorer (GHRH, GHRP, GHS) er eksplisitt forbudt i S2
  • «Ikke navngitt» er ikke det samme som «tillatt»
  • Sjekk Global DRO eller Antidoping Norges veiledning for det konkrete stoffet
  • Norske straffebestemmelser må vurderes separat fra WADA-listen

Videre lesing

Skrevet av

Tommy Jenssen

Faglig ansvarlig og forfatter · Over 25 års erfaring med peptider og longevity-forskning; spesialisert på peptidfarmakologi og anti-aldring.

Les mer om forfatteren →

Vanlige spørsmål

Hvilke peptider er forbudt av WADA?

WADAs S2-klasse forbyr alle GH-frigjørende peptider (ipamorelin, CJC-1295, GHRP-2, GHRP-6, hexarelin, sermorelin), EPO og erytropoietinstimulerende midler, IGF-1 og analoge stoffer. S0 omfatter ikke-godkjente farmakologisk aktive stoffer som ikke dekkes av andre deler av listen.

Hva betyr S0 på WADAs dopingliste?

S0 omfatter farmakologisk aktive stoffer som ikke er omfattet av andre deler av listen og ikke har gjeldende godkjenning fra noen offentlig helsemyndighet for terapeutisk bruk hos mennesker. BPC-157 er nevnt i S0. TB-500 og GH-frigjørende peptider omfattes av S2, ikke S0.

Er ipamorelin og CJC-1295 lovlig for idrettsutøvere?

Nei. Begge er forbudt under WADAs S2-klasse som GH-sekreterende peptider. Forbudet gjelder både in competition og out of competition. Det gjelder uavhengig av om du har kjøpt dem legalt eller er under medisinsk behandling (med unntak av dispensasjon gjennom TUE-prosessen).

Kan idrettsutøvere bruke kollagenpeptider?

Kollagenpeptider er ikke i seg selv forbudt på dopinglisten. Det er ikke en garanti for at et bestemt kosttilskudd er uten forbudte ingredienser eller forurensning. Sjekk gjeldende veiledning hos Antidoping Norge.

Se også

Relevante peptider

Alle peptider

Ipamorelin

Ipamorelin er et stoff som i forskning kan få kroppen til å skille ut mer veksthormon, men det er ikke et godkjent legemiddel i Norge.

CJC-1295

CJC-1295 er et stoff som er laget for å få kroppen til å skille ut veksthormon over lengre tid, men det er ikke et godkjent legemiddel i Norge.

Sermorelin

Sermorelin er et stoff som får hypofysen til å skille ut veksthormon, og det har vært brukt i utredning og forskning rundt veksthormonaksen.

Ibutamoren (MK-677)

Ibutamoren (MK-677) er egentlig ikke et peptid, men et stoff i tablettform som virker på ghrelinreseptoren og kan øke veksthormon, og det er ikke godkjent som kosttilskudd for egenbruk.

GHRP-2

GHRP-2 er et stoff som kan få kroppen til å skille ut mer veksthormon, men det er ikke et godkjent legemiddel i Norge.

Neste steg

Bruk guidene som rammeverk, og gå deretter til enkeltartiklene for konkrete peptider. Hver artikkel leder med juridisk status og sikkerhet før den forklarer hva forskningen faktisk viser.

Gå til peptidindeksen